Hva er opphavsrett
Opphavsrett er fellesbetegnelsen på de rettighetene den som har skapt noe (opphaveren) har til det vedkommende har skapt (verket). Opphavsretten beskytter åndsverk, det vil si litterære, vitenskapelige og kunstneriske frembringelser. Opphavsretten oppstår automatisk når verket er skapt og må ikke registreres noe sted. Bestemmelsene om opphavsrett reguleres i åndsverkloven.
For å oppfylle kravet til opphavsrettslig beskyttelse, må den kunstneriske frembringelsen oppfylle et originalitetskrav kalt «verkshøyde». Det betyr at verket må være et resultat av en individuell, skapende innsats fra opphaverens side.
Koreografer er opphavere og har enerett til å råde over det koreografiske verket. Dansere er utøvende kunstnere og har enerett til å råde over sin utførelse i fremføringen av et verk. Pedagoger har rettigheter i sitt undervisningsopplegg.
Opphavsretten er tidsbegrenset. For de fleste typer verk er vernetiden 70 år etter opphaverens dødsår. Etter at vernetiden er utløpt faller verket i det fri, som betyr at alle kan bruke verket. Merk imidlertid at det i åndsverkloven finnes en bestemmelse om vern mot krenkende bruk.
Koreografer, dansere og pedagoger er alle opphavere - men det er tydelige forskjeller i hvordan opphavsretten fungerer for de ulike profesjonene.–
Koreografers opphavsrett
Ditt åndsverk er din eiendom. Det koreografiske verket kan være et scenisk verk, et verk for film, fjernsyn eller for digitale medier.
Ut over avtalt fremføringsrett og ved gjenopptaking av verket skal koreograf og utøvere gi tillatelse. Koreograf og utøvere skal også gi tillatelse til opptak av verket og om det skal fremføres i nye sammenhenger og nye medier.
Danseres opphavsrett
Rettighetene til utøvende kunstnere kalles «nærstående rettigheter». Dansere har ikke rettigheter til selve det koreografiske verket, men til sin fremføring av det.
Du kan som danser gi samtykke til at fremføringen av et verk blir tatt opp. Når opptaket foreligger har du samme rettigheter til det som koreografen. Det vil si at du kan gi samtykke til fremføring av opptaket, fremstilling av flere eksemplarer (kopier), salg av eksemplarer, utlån og annen utnyttelse.
Pedagogers opphavsrett
For pedagoger gjelder ikke åndsverkloven på samme måte som for koreografer og dansere. Det betyr ikke at pedagoger ikke arbeider med kunst, men de kan ikke vise til et verk eller en fremføring av et verk, slik koreografer og dansere kan.
Den pedagogiske syllabusen i forskjellige dansedisipliner er et felleseie, selv om det forutsettes en forutgående opplæring og ofte langvarige studier før man kan undervise. Noen disipliner krever at du har autorisasjon før du underviser i teknikken.
Mange lager sitt eget undervisningsopplegg, og det er ikke uvanlig å låne enkelte elementer fra andre. Dine egne kombinasjoner og ditt opplegg er det du som har opphavsrett til, så lenge de tilfredsstiller kriteriene for verkshøyde.
Vær nøye med å avklare rettigheter gjennom de kontrakter du inngår som arbeidsgiver eller arbeidstaker–
Kontrakt med film/TV-produsenter eller kringkaster
Koreografer og dansere skal ikke overdra sine rettigheter til produsent/kringkaster hva gjelder rett til vederlag for videresending av fjernsynsprogram på tv, internett, via mobiltelefoner o.l. Koreografer og dansere skal ha sine rettigheter i behold.
Som medlem av Norske Dansekunstnere har du overdratt disse rettigheter til forbundet, som forvalter dem på vegne av deg. Som beskrevet over får forbundet inn pengene fra Norwaco og fordeler dem individuelt eller kollektivt.
Når du selv produserer en forestilling
Når det inngås en kontrakt med skapende kunstnere må det avtales bruksrett. Vederlag (betaling) til rettighetshavere/opphavere, for eksempel komponist, koreograf, lysdesigner, kostymedesigner og scenograf, må også avtales.
Følgende bør avtales med utøvende kunstnere: hva arbeidet består i, når premieren er planlagt, antall forestillinger, annen bruk, hvor lenge produksjonen kan være i repertoar, betaling for medvirkning, betaling for fremtidig bruk av opptak, og kreditering.
Dersom du skal bruke andres verk må du klarere dette med en skriftlig avtale på forhånd. For bruk av allerede innspilt musikk, ta kontakt med TONO (som innkasserer vederlag du skal betale og klarerer rettigheter til komponist og eventuelt tekstforfatter) og GRAMO (som gjør det tilsvarende for musikere og produsenter). Nye komposisjoner må du klarere direkte med komponist og musikere.
Publisering av bilder og videoopptak
Fotografi som avbilder deg kan ikke vises offentlig uten at du har gitt samtykke til det. Dette gjelder også i sosiale medier. Unntaket er når bildet eller filmsnutten har «aktuell og allmenn interesse», det vil si når hovedinnholdet i bildet er viktigere enn bildet av deg (for eksempel en nyhetsreportasje).
Hvis du skal publisere filmet materiale på Internett, for eksempel på YouTube, må du skaffe samtykke fra alle rettighetshavere. Denne retten gjelder også for amatører, for eksempel når ballettskoler viser dans offentlig. Som pedagog må du passe på at elevene dine ikke blir utsatt for opptak og visninger uten at de har samtykket til dette.
Generelt anbefales det forsiktighet med hva som publiseres på offentlige plattformer, fordi andre urettmessig kan manipulere og bruke ditt materiale dersom det ligger tilgjengelig.
Norske Dansekunstnere råder sine medlemmer til å innhente samtykke i forkant fra alle samarbeidspartnere, dansere, koreograf, fotograf, ansatte, elever eller foresatte. Legg gjerne inn en klausul i kontrakten eller ved innbetaling til kurs.
Har du spørsmål knyttet til opphavsrett, og dine rettigheter som koreograf, danser eller pedagog? Kontakt forbundet!–