Kombinasjonsoppgave som utøver og koreograf
Når det gjelder å regne ut lønn for kombinasjonsoppgaver, at man er både koreograf og utøver på samme tid, benytter vi Teateroverenskomsten og Koreografavtalen vi har med Spekter.
I Koreografavtalen punkt 2.4 står det:
2.4 Honorering av kombinasjonsoppgaver
Dersom den tilsatte er virksom innenfor flere fagområder enn det vedkommende har hovedansvaret for på en og samme produksjon, og som omfattes av denne overenskomsten, skal den tilsatte for dette arbeidet normalt lønnes med 50 % av det som er normalavlønning på dette fagområdet.
Dersom spesielle forhold skulle tilsi at man bør fravike dette, står partene fritt til å avtale en høyere prosentsats av normalavlønningen.
Det vil si at dersom du hovedsaklig er koreograf skal du ifølge Koreografavtalen i tillegg til å få 100% lønn og verksats som koreograf, også skal ha 50% lønn som danser.
I Teateroverenskomsten står det tilsvarende, bare motsatt; dersom du hovedsaklig er danser skal du lønnes 100% som danser og lønnes 50% som koreograf.
OBS! Verkssatsen vil alltid være 100%. Det er kun honorar for koreografens arbeidstid reduseres til 50% dersom du arbeider 100% som danser samtidig.
Fremgangsmåte for Utregning
Ansiennitet
For å regne ut din lønn som koreograf, behøver du først finne din ansiennitet. Ifølge Koreografavtalen regnes ansienniteten ut fra antall tidligere koreograferte minutter.
100 minutters koreografi gir 2 års ansiennitet.
I tillegg vil en 3-årig bachelorutdannelse gi deg 2 års ansiennitet. En masterutdannelse vil gi ytterligere 2 år.
Les mer om utregningen i Koreografavtalens punkt 2.2.
En koreograf skal ha betalt for:
1. Arbeidstid - herunder blant annet lønn for innstudering og for- og etterarbeid i forbindelse med prøver.
2. Verkssats - herunder for- og etterarbeid i forbindelse med utvikling av koreografi i tillegg fremvisningsvederlag.
Arbeidstid som Koreograf
For å finne arbeidstid som dagssats tar vi årslønnen og deler på 229 - som er antall arbeidsdager i løpet av et år.
For eksempel, dersom du har en bachelorutdannelse, og tidligere har koreografert 100 minutter vil du ligge på ansiennitet 4. Da vil du ifølge tabellen få en årslønn på kr. 456 171. Dette vil i sin tur føre til en dagsats på 456 171/229 = 1992 kr. Denne satsen kan du benytte, og gange med antall dager du koreograferer og innstuderer for å komme frem til riktig totalsum for arbeidstid som koreograf.
Verkssats
I tillegg skal du også ha en verkssats for selve koreografien. Denne avgjøres av to faktorer: antall tidligere koreograferte minutter og lengden på selve koreografien. Tabellen du skal bruke for å komme frem til dette finner du i avtalens Kapittel 4.
For eksempel: dersom du har laget 100 minutters koreografi tidligere, vil du havne i den tabellen som heter gruppe 2. Dersom du lager en koreografi på 10 minutter skal du da ha en engangssum på 22 254 kr. for denne.
Det totale Koreografhonoraret vil derfor totalsett se slik ut i dette eksempelet:
Arbeidstid: 1992 * antall dager du arbeider som koreograf + Verksats: 22 254 kr (for 10 minutter koreografi).
Her må du da sette inn det som faktisk stemmer for å komme frem til riktig honorar for din del.
Send oss gjerne en mail med dine detaljer på medlemsdialog@norskedansekunstnere.no, så hjelper vi deg med utregningen.
Lønn som danser
For å finne dagsats som danser går vi inn i Teateroverenskomsten, og blar ned til punkt 6.2.1 Lønnsregulativ Norske Dansekunstnere. I denne avtalen må man også finne frem til sin ansiennitet først, før man finner sin dagsats. Bla ned til Lønnsramme pr 1.4.11. Der ser du en tabell som ser slik ut:
Ansienniteten her regnes fra du var ferdigutdannet, og så hopper du opp annenhvert år til neste trinn, uavhengig av hvor mye du har danset. Med bachelor begynner man automatisk på ANS 2.
For eksempel: Dersom man gikk ut fra utdannelsen i 2014, vil danseren i dag ligge på ANS 10.
Deretter ser man på inndelingen horisontalt. Den øverste raden gjelder for de som er fast ansatt på et av Teateroverenskomstens teatere. Den nederste raden er for de som er midlertidige ansatte på stykkekontrakt. Ved stykkekontrakt vil man alltid ligge to lønnstrinn over. Dette er fordi man kompenseres for å ikke være fast/ha et trygt og forutsigbart arbeidsforhold. I forbindelse med korte kontrakter, prosjekter og forprosjekter vil man typisk ligge på den nederste raden.
Det vil si at man i det ovenstående eksempelet først vil finne ANS 10, deretter går du vertikalt ned til den nederste raden. Der ser du at det står 24. Det vil si at danseren skal på lønnstrinn 24 for å finne riktig årslønn. I de oppdaterte satsene fra årets lønnsforhandlinger ligger årlønnen på lønnstrinn 24 på kr. 578 861. Du kan se de oppdaterte satsene på vår hjemmeside HER.
Det vil si at dagssatsen som danser i dette eksempelet vil være: 578 861 kr/ 229 (antall arbeidsdager i et år) = 2 528 kr.
For å komme frem til riktig totalsum ganger du denne summen med antall arbeidsdager som danser.
Dersom du skal utføre prosjektet som selvstendig næringsdrivende, anbefaler vi alltid at man legger på et tillegg på 36.8%. Dette skal dekke feriepenger, innspart arbeidsgiveravgift hos oppdragsgiver, tilhørende tap av rettigheter i folketrygden, frivillig yrkesskadeforsikring for næringsdrivende, trygdeavgiftsforhøyelse for næringsinntekt, regnskapsføring og egen administrasjon.–