I 1947 blir Norsk Ballett og Fridansforbund opprettet. Forbundets første seier er å forhindre et Stortingsvedtak om å innføre 30 % luksusskatt på danseforestillinger. Høye tollsatser på ballettsko og luksusskatt på visning av ballettfilmer er også på sakslisten, og arbeidet med å forhandle tariffavtale for dansere i teaterengasjementer starter. Norges første frigruppe, Ny Norsk Ballett, blir dannet av Gerd Kjølaas omtrent samtidig med opprettelsen av forbundet, og danserne i kompaniet er sentrale medlemmer. De bidrar sterkt til å sette dans som en selvstendig kunstform på agendaen.
50-tallet: De første kontraktene, stipendene og det første sommerkurset
I 1954 vedtas navneendringen til Norsk Ballettforbund (NBF). Det blir inngått kontrakter med Teaterlederforeningen og Operaselskapet, men først i 1955 kan det utbetales «prøvepenger» for danserne på Chat Noir. Forbundet holder sommerkurs for første gang, og i 1957 blir Edith Roger som den aller første dansekunstner tildelt et statlig stipend.
60-tallet: Flere avtaler kommer på plass
På 60-tallet starter arbeidet for en statlig balletthøyskole og et nytt kompani utenfor Operaen. Det blir inngått avtaler for corps de ballet ved Den Norske Opera i 1961. Den første avtalen for dansere i NRK blir underskrevet i 1962 og frilanskontrakter ved teatrene blir forhandlet frem med Teaterlederforeningen i 1963.
Det skulle gå over 10 år med arbeid for en statlig utdannelse for dans ble påstartet til Statens Balletthøgskole ble opprettet–
70 og 80-tallet: Det frie dansefeltet oppstår
På 70 – og 80-tallet kommer en stor fremvekst av frie grupper, og forbundet jobber for å få etablert et gratis treningssted for dansere og driftsstøtte til de frie gruppene. I 1974 er forbundet også sterkt involvert i kunstneraksjonen som ender med en avtale mellom Staten og kunstnerorganisasjonene om stipender og garantiinntekter.
Statens balletthøgskole blir opprettet i 1979. I dag er skolen en del av Kunsthøgskolen i Oslo.
I 1988 oppretter Norsk Ballettforbund Stiftelsen Gratis Daglig trening (GDT). I dag har stiftelsen byttet navn til PRODA, Profesjonell dansetrening, med daglig ledelse i Oslo og regionale avdelinger i resten av landet.
I 1989 «kupper» kulturminister Halvard Bakke ideen om et regionalt dansekompani ved å håndplukke den jazzdansbaserte gruppen Carte Blanche og plassere den i Bergen. Dette utløser kraftige protester fra forbundet som mener stillingene skal utlyses på demokratisk vis.
90-tallet: Landsomfattende løft for dansekunsten
Norsk Ballettforbund støtter aktivt opp om stiftelsen Dansens År som arrangeres i 1993. Det arrangeres festforestilling i Konserthuset i Oslo, mønstring på Black Box Teater, turné med Riksteateret og en rekke andre forestillinger. Det er lokal mobilisering over hele landet og Dansens År bidrar til et kraftig løft for dansekunsten. I 1994 er det politisk vilje til videreføring av tiltakene fra Dansens År, og Norsk Ballettforbund stifter Senter for Dansekunst (SfD). Stiftelsen eksisterer i dag under navnet Danseinformasjonen.
I 1994 får dans øremerkede midler til turnévirksomhet i regi av Riksteateret. Senter for Dansekunst etablerer æresprisen i 1995.
I 1997/8 blir arbeidsstipend for yngre kunstnere en realitet.
58 år etter opprettelsen av forbundet får man gjennomslag for en egen post for dans på kulturbudsjettet–
2000-tallet
2001: Dansens Hus
Allerede i Norges Offentlige Utredninger NOU 1988: 1 Scenekunst, kan man lese at ”det bør utredes muligheter for et Dansens Hus i Oslo-området”. Dansens Hus får sin første lille bevilgning i 2001.
2002: Navneskifte
Forbundet skifter navn til Norske Dansekunstnere, forbundet for dansere, koreografer og pedagoger.
2005: Aksjonen “100 dansere gir 100 løft til politikerne”
Norske Dansekunstneres arbeid i forbindelse med det varslede kulturløftet fra den rødgrønne opposisjonen blir markert med en aksjon foran Stortinget. 50 dansere stiller til en improvisasjon ledet av André Austvoll, og omkring 100 fremmøtte dansekunstnere overværer aksjonen. Både Stortingets kulturkomité og statssekretær Yngve Slettholm er tilstede, sistnevnte og Trond Giske fra opposisjonen holder taler. Kulturløftet til de rødgrønne blir varslet. Aksjonen dekkes av Dagsrevyen og rikspresse forøvrig.
2005: Post 75 dans
Norske Dansekunstnere får gjennomslag for dans som egen post i Kulturbudsjettet; Post 75 dans. For første gang kan man se en samlet oversikt i Kulturbudsjettet over midler bevilget kun til dansekunst.
2005: Kulturløftet
Norske Dansekunstneres arbeid og innspill til Kulturløftet I, resulterer i et eget punkt 7; “Et løft for dansekunsten”.
2006: Mantra er: Dans er en selvstendig kunstart!
Norske Dansekunstnere får gjennomslag i Kulturdepartementet ved Kulturminister Trond Giske for krav om egen avsetning til dans og et eget utvalg for dans i Norsk Kulturråd. Første avsetning er på 16 millioner kroner.
2007: Norske Dansekunstnere fyller 60 år
Jubileet markeres ved at forbundet utgir en rapport av Torkel Rønold Bråthen; “Ta dans på ordet”. Rapporten overrekkes kulturminister Trond Giske på generalforsamlingen.
2007: Basisfinansieringsordningen
En flerårig støtteordning for frie grupper, “basisfinansieringsordningen”, også kalt “Strømgrenordningen” opprettes. Norske Dansekunstnere er blant pådriverne.
2008: Dansens Hus får eget bygg på Vulkan i Oslo
Norske Dansekunstnere er en sterk pådriver i arbeidet for å få til et Dansens Hus, og gir i 1995 Senter for Dansekunst i oppgave å arbeide frem den politiske løsningen. Daglig leder Randi Urdal i Danseinformasjonen er sentral i arbeidet med realiseringen.
2009: Kulturløftet II
Forbundets politiske fokus er på “en helhetlig politikk for dans i hele landet” og spiller inn sine prioriteringer til Kulturløftet II. Også dette kulturløftet får et eget punkt om dans, og i punktet om å bedre kunstnernes levekår blir det fremhevet støtte til opprettelsen av en skuespiller- og danserallianse.
Norske Dansekunstnere er medlemmer i Kunstnernettverket som ble dannet i 2011. Nettverket har opparbeidet seg en viktig politisk rolle for kunstnere i Norge.–
2009: Alliansearbeid
Arbeidet med skuespiller -og danseralliansen intensiveres og Rambøll leverer sin utredning på oppdrag fra Norske Dansekunstnere og Norsk Skuespillerforbund, finansiert med midler fra Kulturdepartementet.
2009: Åpen prøvedans blir arrangert for første gang
Arrangementet er et samarbeid mellom Norske Dansekunstnere, Dansens Hus, PRODA, koreograf Anne Ekenes og produsent Kirre Arneberg. Prosjektet er støttet av Norsk Kulturråd.
2009: Kunstnernettverk
Norske Dansekunstnere deltar aktivt i forarbeidet til dannelsen av Kunstnernettverket, et nettverk av 20 landsomfattende kunstnerorganisasjoner, som blir stiftet i 2011.
2010: Pilotprosjektordningen
Kulturdepartementet ber forbundet utarbeide et forslag til pilotprosjektordninger for profesjonelle dansemiljøer på landsbasis. Forlaget kom opprinnelig fra Norske Dansekunstnere og får plass i Stortingsmelding 32 “Bak kulissene”. Ordningen blir etablert samme år.
2010: Dansestrategi
Forbundsleder påpeker regjeringens mangel på en strategi for dans, og kulturminister Anniken Huitfeldt varsler at regjeringen vil utarbeide en slik strategi. I statsbudsjettet for 2011 blir post 75 dans lagt ned, og en rekke dansetiltak flyttes til forvaltning på ulike poster i Norsk Kulturråd.
2011: Forlik mellom Det Norske Teatret og Norsk Teater- og Orkesterforening (NTO) om bruk av studenter fra Bårdar
Musikernes Fellesorganisasjon og Norske Dansekunstnere stevner Det Norske Teateret for brudd på tariffavtalen, fordi et stort antall Bårdarelever medvirker uten lønn i oppsetningen Jesus Christ Superstar. Saken ender med et forlik der Det Norske Teateret betaler partene kr 400 000. NTO inngår på vegne av alle offentlige teatre en avtale som innebærer at teatrene må søke Musikernes Fellesorgansisasjon og Norske Dansekunstnere om tillatelse dersom de ønsker å bruke elever/studenter på scenen.
2011: Arrangørstøtte
Anniken Huitfeldt bidrar til at dans får en ny ordning i Norsk Kulturråd; Arrangørordningen for dans. Denne får plass i statsbudsjettet for 2012.
2012: Skuespiller- og danseralliansen blir et faktum
Alliansen stiftes den 28. juni som et aksjeselskap. Eiere av selskapet er Norsk Skuespillerforbund, Norske Dansekunstnere og Norsk Teater- og Orkesterforening. 10 dansere og 10 skuespillere blir ansatt. Tone Øvrebø Johannessen ansettes som alliansens daglige leder. Det blir bevilget 3 millioner kroner over statsbudsjettet til oppstart av alliansen i 2. halvår 2012.
2012: Ny kulturminister
Hadia Tajik overtar som kulturminister høsten 2012. Hun signaliserer klart og tydelig at hun vil fortsette satsingen på dans, og øremerker 3 millioner kroner til en dansegruppe under basisordningen i statsbudsjettet for 2013.
2013: Dansestrategien “Dans i hele landet”
Kulturminister Hadia Tajik lanserer kulturdepartementets strategi for dans; “Dans i hele landet”. Dette er det første politiske dokument fra regjeringen noen sinne som kun handler om dansekunst. Norske Dansekunstnere og resten av landets mange danseaktører medvirker med innspill til strategien.
“Dans i hele landet” er det første politiske dokument fra regjeringen noen sinne som kun handler om dansekunst.–
Forbundsledere fra 1947 til idag
1947-49 Trygve Normann
1949-51 Signe Hofgaard
1951-52 Alfred Solaas
1952-54 Henny Mürer
1954-62 Aimée Røer
1962-70 Kari Wang
1971-73 Kari Blakstad
1973-83 Emte Stag (120 medlemmer i 1973)
1983-84 Per Arne Skar
1984-89 Inger Lise Eid (232 medlemmer i 1984)
1989-01 Liv Bjørgum (345 medlemmer i 1989)
2001-11 Tone Øvrebø Johannessen (552 medlemmer i 2001)
2011-17 Peder Horgen (855 medlemmer i 2011)
2017-18 Halldís Ólafsdóttir & Ane Smørås
2018-24 Kristine Karåla Øren (887 medlemmer i 2024)
2024- Live Rosenvinge