Den nye regjeringen la onsdag frem sin politiske plattform for regjeringsperioden 2021-2025. De økonomiske rammene for kunsten foreslås styrket ved at 1 % av statsbudsjettet igjen skal settes av til kunst og kultur. Utover dette er plattformen vag og inneholder få konkrete ambisjoner og tiltak.
I lys av pandemien er det nærliggende å presisere at arbeidet med å sikre og styrke kunstnerøkonomien må prioriteres. Sårbarheten for kunstnere uten ansettelsesmuligheter har til fulle kommet frem det siste halvannet året. Plattformen nevner at det skal legges til rette for at kunstnere og kulturarbeidere får bedre rettigheter og arbeidsmuligheter. En sårt tiltrengt kunstnerøkonomireform, som foreslått av AP under Kunstnernettverkets debatt under Arendalsuka, er dessverre ikke nedtegnet i plattformen. Arbeidet med en slik reform bør likevel igangsettes snarest. Flere arbeidsstipender, økte midler til produksjon og distribusjon av dansekunst og bedre arbeidsvilkår er tiltak som vil sikre den enkelte kunstners økonomi. Styrkede vilkår og økonomi for kunstnerne bør stå høyest på agendaen for vår nye kulturminister, Anette Trettebergstuen.
Den nye regjeringen sier den vil sikre institusjonene og satse på det frie feltet. Hva dette i praksis innebærer er ikke spesifisert, men sett i sammenheng med at det skal legges til rette for flere kulturarbeidsplasser og kompetansemiljøer over hele landet, samt at det skal innføres regionale kulturfond tegnes et bilde som kan komme danse- og scenekunsten til gode. De regionale kompetansesentrene for dans er forespeilet en samlet økning i statsbudsjettet for 2022 på 10 millioner kr. Dansekunsten søker samtidig nye finansieringskilder utenfor Norsk kulturfond. Med denne plattformen er det åpent for å styrke dansens infrastrukturen med mer utviklings-, produksjons- og visningsressurser. Vi ser de regionale kompetansesentrene for dans som naturlig påkoblingspunkter som kan utvikles med ny funksjonalitet i dette infrastrukturlandskapet. Samtidig mener vi at en ytterligere styrking av Norsk kulturråd, og ordningene i fondet er helt essensielt for det frie feltet og den frie kunsten.
Den nye regjeringen foreslår også en insentivordning for ny norsk dramatikk. Her skulle vi gjerne også sett ytterligere ambisjoner på vegne av ny norsk koreografi, og oppfordrer kulturminister Anette Trettebergstuen til virkelig prioritere opprettelsen av et Koreografiens Hus i Oslo, i tillegg til flere koreografiske sentre regionalt.
Det er imidlertid gledelig å se at regjeringen viderefører fokuset på likestilling og mangfold i kulturlivet og vil følge opp det gjennom krav til de som mottar offentlige midler. Dansen er av natur mangfoldig og behovet for å styrke rommet for utfoldelse er av stor betydning.
Kristine Karåla Øren og Eva Grainger
Forbundsleder og Nestleder