Rådstua er sentral i byens etablerte rolle som scenekunstby og fremtidens kulturkvatalutbygging i Tromsø.
90% av den profesjonelle dansen, dansen man ser på scene, TV og utendørs, er skapt gjennom prosjektfinanserte kompanier og individuelle kunstnere. Det frie feltet som det kalles. Prosjektorganiseringen skjer uten en grunnfinansering til løpende driftkostnader slik som leie av hus, kontorer m.m Rom for produksjon og arbeid, slik som Rådstua i Tromsø, utgjør derfor en svært viktig grunnmur for alt som skjer innen den profesjonelle kunsten i regionen. Mer så enn for andre kunstformer der det frie feltet som oftest er en mindre andel av bransjen og etablert institusjoner for produksjon og visning bærer noe av infrastrukturen. Små ting som et rom, en støtteordning, et kontorfellesskap kan virke ubetydelig sett utenfra, men for et danse- og scenekunstfelt som lever på prosjektfinansering er nettopp disse avgjørende infrastruktur og bidragsyter til å genererer arbeidsplasser, oppdrag for tilknyttede næringer, forestillinger og så videre.
I prosjektbaserte kunstneriske virksomheter finnes det sjelden en HMS ansvarlig, et verneombud eller en daglig leder som dyttes på av styret for å sikre gode arbeidssituasjoner for de ansatte. Dansekunstnere hopper inn der det er et rom, forsøker å legge til rette for sikker drift og forsøker å gjennomføre denne i det som finnes av rom. At Tromsø kommune har hatt ønske om å sikre bedre lokaler for miljøet ved å rehabilitere Rådstua i flere år er derfor prisverdig. Det er ikke sikkert slik bygget er nå slik vi har forstått. At man imidlertid har utsatt prosjektet i flere år og nå står i fare for å skrinlegge det gir grunn til stor bekymring for den profesjonelle pedagogiske, skapende og utøvende virksomheten som har grobunn i Tromsø takket være disse lokalene.
Tromsø har nylig vedtatt en ambisiøs og flott kulturplan med mange punkter som viser ønsket om å ivareta kulturbyens status og miljø, dog uten penger tilknyttet planen. Videre skal byen snart vedta en handlingsplan for ny periode hvor det påpekes at byen har en krevende økonomisk situasjon og “Vi må prioritere med utgangspunkt i forebyggende fellesskapsløsninger, som gir innbyggerne mulighet til å ivareta egen helse, trivsel og livskvalitet gjennom hele livet. På den måten skal vi fortsatt gi gode tjenester, selv om vi er færre til å gjøre jobben.” Saken skal opp i utvalget for kultur 26. november og vi oppfordrer til å sikre Rådstua i nettopp dette perspektivet.
Det koster mye å rehabilitere et bygg, men det koster enda mer å miste det som er etablert i dette bygget. Det koster for forebyggende virksomhet, for befolkningen som nyter godt av det som skapes og tilbys av festivaler, undervisning og kunstnerskap på huset. Det koster for omdømmet til Tromsø som kulturby og det koster for danse- og scenekunst i Norge.
“Som samfunn har vi ikke råd til å kutte i kulturen i dyrtid” sa en appellant på en demonstrasjon for bevaring av Oslo Nye Teater i hovedstaden forrige måned.Vi håper at Tromsøpolitikerne ser logikken i å ivareta Rådstua, både i kraft av å bevare det som er gitt rom til utvikling og blomstrer i dag og i lys av fremtidige utviklingsmuligheter av Tromsø sitt kultursentrum.
Vi er tilgjengelige for spørsmål og bistand ved behov.
Med vennlig hilsen
Live Rosenvinge
Forbundsleder
Norske Dansekunstnere
Norske Dansekunstnere - forbundet for dansere, koreografer og pedagoger har eksistert siden 1947 og organiserer dansekunstnere i hele landet. Forbundet er ett av de største kunstnerforbundene og faginstans på kulturpolitiske saker med dans og scenekunstpåvirkning i hele landet.