Lurer du på hva vi mener om årets statsbudsjett?

Et løft av det frie feltet og starter med dans

Budsjettforslaget viser et ønske om å løfte det frie feltet og dans.  90 % av dans er skapt i det frie feltet, 10% er skapt i DNO&B, Carte Blanche, regionateatrene, kommersiell sektor og privatteatrene. Et løft for det frie feltet er helt nødvendig for å sikre at dans er bærekraftig og står sterkt rustet, uansett hva som skjer.

Dansekunstnere har få ansettelsesmuligheter og skaper egne arbeidsplasser i kortvarige prosjekter. Dagens økonomiske struktur gir verken trygge arbeidsforhold eller forutsigbarhet for næringene. Derfor er det et godt grep å styrke virkemiddelapparatet for det frie feltet for dans. 

Styrking av virkemiddelapparatet 

Produksjonene finansieres av Kulturfondet og får praktisk støtte og visningsmuligheter av i hovedsak regionale kompetansesentre, Dansens Hus, Danseinformasjonen, Rom for dans og Dansenett Norge.  Kunstnernes karrierer, økonomi og kompetanse understøttes av Skuespiller- og danseralliansen (SKUDA), PRODA og stipendier. Siden prosjektfinansiering er den primære arbeidsformen, er et varig og stabilt støtteapparat svært viktig og må sees i en helhet.

Vi er glad for at det er foreslått et løft til regionale kompetansesentre, PRODA og Danseinformasjonen, i tråd med våre anbefalinger. Imidlertid er det uforståelig at det samtidig foreslår et kutt i SKUDA. Et kutt risikerer å vende danseløftet til et tilbakesteg. 

Grep for Dansen

Vi har i vårt innspill ved oppstart av  budsjettarbeidet gitt to hovedmål for dansen. 

1. Grep for en mer bærekraftig og vital dansebransje

• Utvikle tiltak som gir stabile produksjonsmiljøer i det frie feltet, i hele landet
• Styrke dansens finansiering i Kulturfondet for å sikre bedre rammer for produksjoner, flere langsiktig finansierte kompanier, og et styrket produsentapparat
• Fremme gode læringsmiljøer for dans, slik at flere får like muligheter til et profesjonelt virke

Styrkingen av de regionale kompetansesentrene og innlemmelsen av Dansekraft i statsbudsjettet er sentralt i dette målet. Løftet ønskes ivaretatt og økt til alle 13 sentre.  Kravet om 40% lokal medfinansiering må beholdes.  De regionale kompetansesentrene har en svært viktig institusjonsfunksjon da det er kun to institusjoner på post 70  mot et 10 talls teater og musikkinstitusjoner. Regionale sentre er slik dansens institusjoner i utvikling og et spleiselag mellom statlig og lokal finansiering er viktig mens disse bygges opp. Fjorårets budsjettkamp sto i det lokale. Uten føring om lokal medfinansiering kan løftet glippe. Vi oppfordrer til å innføre en 10 årig utviklingsplan for sentrene og se lokal medfinansiering i lys av denne. 

70 % av dansekunstnerne bor i Oslo. Det er behov for å styrke apparatet for produksjon og visning og Dansens Hus har et u-utløst potensial i dette. Deres søknad om 2 stillinger til produsentstøtte for det frie feltet bør innvilges, samt engangsstøtte til rehabilitering av studioscenen til et produksjonsrom.

Kulturfondet er livsåren for danseproduksjon. Fondet har hatt realnedgang mens antall søknader til dans øker. Fondet bør derfor styrkes. 

2. Grep for et mer levedyktig liv i dansen

• Bedre lønnsvilkår, arbeidsmuligheter og sosiale rettigheter
• Styrke infrastrukturen av bransjeaktører som bidrar til kompetanse og utvikling

Økningen til PRODA er helt nødvendig for å sikre videre liv av dansetrenings- og kompetansetilbudet for dansekunstnere i hele landet. 

Et kutt til SKUDA vil svekke kunstnernes levedyktighet og virker dermed i motsatt retning av hva vi mener er viktig for dans.  50% av de ansatte er dansekunstnere og ordningen gir svært nødvendig langsiktighet og stabilitet i kunstnernes kår og implisitt i produksjonene de er med i eller skaper selv. Ordningen bidrar til kunstnere utenom ordningen gjennom mentorordninger, kurs og prosjekter. SKUDA er en svært nødvendig arbeidsgiver i det frie feltet og bør styrkes, ikke svekkes.

Det er ingen økning i antall stipendhjemler i budsjettet.  Det bør gis et løft ved første anledning. Statens satser til stipendkomiteen er et velkomment grep for rimelig betaling og bør bevares. 

Vederlag for audivisuelle rettigheter via Norwaco er ikke økt siden 2005. Denne stillstanden i påvente av en gjennomgang som aldri skjer setter dansekunstnernes rettigheter i en utfordret posisjon. Denne må økes. 

NoDas Anbefalinger 

Vi mener budsjettforslaget blir et danseløft uten muskler uten nødvendige justeringer. Vi komiteen å gjøre følgende merknader for å bedre budsjettet og gi reelle kunstnerpolitiske grep.

Kap. 320  post 74 Tilskudd til organisasjoner og kompetansesentre mm. 

Forslag til merknad: Komiteen støtter styrking av midler til de 10 regionale kompetansesentrene for dans og den infrastrukturen dette utgjør for produksjon og visning av dans i hele landet. 

Forslag til merknad: Komiteen ber om at de tre gjenstående kompetansesentrene for dans, DAVVI, Fjelldansen og Dans sør-øst imøtekommes med en økning som del av et løft for hele denne infrastrukturen. 

Forslag til merknad: Komiteen ber om at kravet om lokal medfinansiering til regionale kompetansesentre beholdes og at man iverksetter en 10 årig utviklingsplan for disse sentrene. I denne vil den lokale medfinansieringsbrøken kunne ses i sammenheng med utviklingen av sentrene.

Kap. 320, post 55 Norsk kulturfond

Forslag til merknad: Komiteen ber regjeringen styrke avsetningene til dans- og scenekunst under Norsk kulturfond. For å øke den økonomiske bærekraften i dansekunstfeltet må eksisterende ordninger for scenekunst (herunder kunstnerskap, prosjektstøtte, gjestespill og forprosjektstøtte) styrkes med friske 30 mill. kr. og 50 mill. kr til ordningen for etablerte scenekunstkompanier. 

Kap. 320, post 72 Kunstnerstipend 
Forslag til merknad: Komiteen ber om at det innføres minimum 50 nye arbeidstipend med en kostnad på 17,2 millioner og innebærer at post 72 økes fra 332,2 millioner til 349,4 millioner.

Forslag til merkand: Komiteen ber om at det innføres at avsetningen til statens kunstnerstipend årlig justeres tilsvarende lønnsveksten som en fast justering. 

Forslag til merknad: Komiteen ber om at det innføres at kunsterstipend utbetales som lønn med dertil hørende pensjonsopptjening for kunstnere. Videre at forvaltningen av denne utbetalingen dekkes av økt avsetning til ordningen.

Kap. 323,  post 70, institusjoner

Forslag til merknad: Komiteen ber om at løftet til Carte Blanche ivaretas i budsjettbehandlingen for å sikre trygg økonomi i nye lokaler.  

Forslag til merknad: Komiteen ber om at Dansens Hus innvilges midler til oppstart av en ProdusentHUB for tjenester til det frie dansefeltet; 2 mill

Forslag til merknad : Komiteen ber om at Dansens Hus innvilges støtte tilsvarende omsøkte midler til vedlikehold og rehabilitering av studioscenen; 2 mill engangskostnad. 

Kap 353, post 01  Kulturtanken
Kulturtanken er viktig for å klarere opphavsrettslig materiale i DKS (Den kulturelle skolesekken) NoDa ønsker en økning i tilskuddet til Kulturtanken på 5,5 millioner kroner for å sikre rimelig vederlag for bruk av koreografi i DKS, slik det finnes ordninger for andre kunstformer.  NoDa er i prosess med Kulturtanken om en slik ordning for dans og på sikt forhåpentlig scenekunst. 

Forslag til merknad: Komiteen ber om at det gis en økning i tilskudd til Kulturtanken for å sikre rimelig vederlag for bruk av koreografi i DKS. Basert på antall visninger og bransjestandard for rimelig vederlag omfatter dette et beløp på 5,5 millioner årlig. 

Generell justering for lønns- og prisvekst
NoDa ber om at danseorganisasjoner, ordninger og institusjoner som videreføres uten særskilte løft, indeksreguleres i tråd med lønns- og prisveksten. Her under virksomheter og ordninger under kap. 320 post 55 og 74 og kap. 323 post 70. 

Norske Dansekunstnere støtter skriftlige innspill fra Kunstnernettverket, SKUDA, PRODA, Danseinformasjonen, Norwaco og NTO.

Dansekunstnernes arbeidsvirkelighet er i dag preget av å være fragmentert og lite institusjonalisert. Med svært få faste ansettelsesmuligheter i feltet tvinges flere og flere dansekunstnere inn i en tilknytningsform som selvstendig næringsdrivende. Dansekunstnerne livnærer seg hovedsakelig gjennom en prosjektbasert økonomi, ofte omtalt som lappeteppeøkonomi. 

Ulike tilknytningsformer og lappeteppeøkonomi fører til at mange dansekunstnere eksisterer i randsonen av den norske arbeidslivsmodellen. Majoriteten av norske dansekunstnerne arbeider som selvstendig næringsdrivende i enkeltpersonsforetak og har derfor et begrenset vern gjennom arbeidsmiljøloven og opplever bortfall av rettigheter i velferdsstatens trygdesystem som for eksempel sykepenger fra første sykemeldingsdag, permisjonspenger, pensjonsrettigheter og arbeidsledighetstrygd. En konsekvens av den manglende institusjonaliseringen og bruken av enkeltmannsforetak fører til at mange dansekunstnere heller ikke omfattes av de fremforhandlede tariffavtalene på feltet. Dette mener vi er strukturelle utfordringer som bør tas tak i på nasjonalt nivå.

Vi stiller oss uforstående til at regjeringen i budsjettforslag skriver at «Etter ei samla vurdering meiner regjeringa at rettane til gruppene er gode og at det ikkje er grunn til å endre innretningane på dei sosiale ordningane for sjølvstendig næringsdrivande og frilansarar».

Dette er ikke en virkelighetsbeskrivelse som gjenspeiles i hverdagen til dansekunstnerne og deres næringsvirksomhet. Vi opplever det som et brudd på  løftene fra Hurdalsplatformen, hvor Arbeiderpartiet lovet å «utrede og forbedre sosiale ordninger for selvstendig næringsdrivende». Å konkludere etter utredning med at det ikke behøves forbedringer er i beste fall en konklusjon basert på en utredning der realiteten i hverdagen for vår del av arbeidsmarkedet ikke er tatt til følge. 

Dansekunstnerne har et betydelig lavere inntektsnivå enn den norske befolkningen for øvrig, til tross for at de ofte er den kunstnergruppen med størst andel kunstfaglig utdanning. Vi mener at denne yrkesgruppen i lengre tid har blitt oversett hva det gjelder rettigheter og arbeidsvilkår, og ønsker med våre innspill å komme med konkrete forslag til forbedringer for denne yrkesgruppen.

Innspill til komiteen

1. Styrkede rettigheter for selvstendig næringsdrivende Kap. 2650 Sjukepengar

Norske Dansekunstnere får stadig henvendelser fra medlemmer og ikkeorganiserte dansekunstnere som opplever at de blir tvunget til å utføre arbeid som oppdragstaker fremfor å være arbeidstaker. Dersom vedkommende ikke aksepterer vilkårene står man i fare for å miste oppdraget og samtidig livsviktig inntekt. 

I en bransje preget av få betalte arbeidsmuligheter og høy konkurranse, ser mange av dansekunstnerne seg tvunget til å akseptere betingelsene, til tross for risikoen dette innebærer for den enkelte. Konsekvensen av oppdragstakerforholdet er at dansekunstnerne mister viktige trygderettigheter og vern, uten å kompenseres økonomisk av oppdragsgiveren.

Norske Dansekunstnere var svært positive til at det 1. januar 2024 kom en ny og mer omfattende definisjon av arbeidstakerbegrepet i arbeidsmiljøloven og en viktig presumpsjonsregel om bevisansvaret for arbeidsgiver/oppdragsgiver. Våre forhåpninger er at presiseringene i større grad fører til at dansekunstnerne blir riktig klassifisert i forhold til tilknytningsform, og at vi ser en endring i den nåværende ulovlige oppdragsvirksomheten. Dette vil sørge for at dansekunstnerne sikres lovpålagte sosiale rettigheter og sikkerhetsnett. Vi mener likevel at det er viktig at myndighetene følger opp en etterlevelse av lovendingene for at den nye lovbestemmelsen skal ha en faktisk virkning.

Selv om en stor del av dagens oppdragsgivere vil være pålagt å ansette dansekunstnere, vil det samtidig være en stor del av yrkesgruppen som vil arbeide på en slik måte at ansettelser ikke vil være aktuelt. Det er derfor nødvendig å sikre at denne delen av feltet har et sterkere sosialt sikkerhetsnett, slik at risikoen for å drive et enkeltpersonsforetak minimeres og samsvarer med de faktiske økonomiske forholdene man arbeider under.

• Norske Dansekunstnere mener at sykepengeordningen for selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonsforetak) bør økes til 100 prosent fra 17. sykedag. Dette er et effektivt og enkelt tiltak som bør iverksettes gjennom årets statsbudsjett. 
   
• Det må utredes hvordan selvstendig næringsdrivende (enkeltpersonforetak) kan opparbeide seg bedre rettigheter for de første 16 sykedagene, enten gjennom en utvidet rett til sykepenger eller gjennom en gunstigere forsikringsordning.
   
• Et NAV kontor bør gis fagfokus på kunstnere og kulturarbeideres saker. Dette behøver ikke ha en økt kostnadsramme men vil kunne støtte opp om NAV sitt eget behov om å sikre at saksbehandlere kan opparbeide seg kjennskap fagkompteanse for å jobbe mer effektivt med kompliserte saker. Et allokert kontor med fagkompetanse på kunstnere og kulturarbeidere vil bidra til at NAV ansatte kan opparbeide seg kompetanse, dele kunnskap og metoder seg mellom og med andre NAV kontor om hvordan å matche NAVs systemer og saksbehandling, opp mot arbeidstakere med syklusøkonomi og kombinasjonsinntekter.

2. Program kategori Arbeidstilsynets tilstedeværelse i kultursektoren. Kap. 623 

I årets budsjettforslag foreslår regjeringen igjen  å øke bevilgningen til Arbeidstilsynet med begrunnelse: “Useriøsitet, sosial dumping og arbeidslivskriminalitet utfordrar delar av det norske arbeidslivet. Det er viktig at Arbeidstilsynet er til stades og synlege. Regjeringa foreslår derfor å styrke Arbeidstilsynet” 

Norske Dansekunstnere ser positivt på styrkingen av Arbeidstilsynet, og oppfordrer til at det også føres en økt grad av tilsyn i kultursektoren, som i dag preges av løselige tilknytningsformer, og økt bruk av enkeltpersonsforetak der det i realiteten bør være ansettelser.

Vi opplever at kultursektoren lenge har blitt oversett i oppfølgningen av useriøse aktører, til tross for at utfordringene i bransjen er store, og på mange måter sammenlignbare med arbeidsvirkeligheten i bygg- og anleggssektoren.

• Norske Dansekunstnere mener at styrkingen av Arbeidstilsynet bør innebære en økt tilstedeværelse og tilsyn i kultursektoren.

3. Pensjonsrettigheter. Kap. 2670 Alderdom

3a) Pensjonsalder for dansepedagoger på lik linje med tilsvarende yrkesgrupper

Arbeidet som danselærer medfører betydelig fysisk belastning, og lærerne står ofte overfor helseutfordringer relatert til det fysiske arbeidet. Tilbakemeldingene fra danselærerne er at det fysisk krevende arbeidet ikke står i forhold til dagens pensjonsordning for tilsvarende yrkesgrupper, som for eksempel lærere i kroppsøvning. 

Kroppsøvningslærere ansatt i offentlig sektor har særaldersgrenser som innebærer at de kan gå av med full pensjon tidligere enn den ordinære pensjonsalderen. Danselærere utfører fysisk krevende arbeid som i stor grad sammenfaller med kroppsøvingslæreres ansvarsområder. På bakgrunn av likebehandlingsprinsippet mener vi at det er urimelig at pensjonsrettighetene for disse to lærergruppene er forskjellige da de i stor grad utfører sammenlignbare oppgaver som innebærer betydelig fysisk belastning.

• Norske Dansekunstnere ber komiteen om å vurdere likestilling av pensjonsrettighetene for danselærere og kroppsøvingslærere, slik at begge grupper får en rettferdig og bærekraftig pensjonsordning.

3b) Pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend

Svært mange kunstnere har i dag ingen tjenestepensjonsrettigheter. I «Kunstnarkår» vises det til at man skal «greie ut opptjening av pensjon på langvarige stipend».

Staten betaler arbeidsgiveravgift for arbeidsstipend, og mottakerne av stipendene får tilgang til sosiale rettigheter i folketrygda på lik linje med arbeidstakere, men stipendene gir likevel ikke pensjonsopptjening.

• Norske Dansekunstnere ber om at pensjonsrettigheter for kunstnere på arbeidsstipend raskt utredes, og at det settes av midler til pensjonsopptjening på alle arbeidsstipend.

Norske Dansekunstnere støtter for øvrig skriftlige innspill gitt av Kunstnernettverket og CREO. 

Kap. 115 Næringsfremme, kultur og informasjonsarbeid, post 70 Kultur- og informasjonsformål

Regjeringens innsats for internasjonalt kulturfremme skal gi norsk kunst- og kulturliv, større internasjonale muligheter og bredere internasjonal kontaktflate. For at Norge skal lykkes som internasjonal kulturnasjon, og kunne oppfylle Hurdalsplattformens mål om «Ein kultur å leve av og for», er samarbeidet mellom Utenriksdepartementet, utenriksstasjonene, organisasjonene i nettverket Norwegian Arts Abroad (NAA), kunst-og kulturinstitusjonene og det frie feltet svært viktig.

Kap. 115 post 70 redusert med 6,3 mill. Dette vil ha store konsekvenser for dansekunst internasjonalt. Vi minner også om at tilbake i 2014 var samlet tildeling på kap 115 på 71 millioner kroner, en betydelig høyere sum enn dagens forslag.. I NAA-enes årsrapport vises det til at kunst fra Norge er etterspurt internasjonalt, langt mer enn det som kan imøtekommes. Det er derfor et potensial for å utvide, ikke å redusere. Ansatte med kunstfaglig kompetanse ved utenriksstasjonene er redusert i antall de siste årene og kombinert med nedgangen i midler, og nå dette kuttet på 6.3 ser vi ikke hvordan regjeringens ambisjon om økt internasjonal aktivitet samsvarer med de grep som gjøres. 

Performing Arts HUB, som en del av Norwegian Arts Abroad nettverket, er en del av regjeringens virkemiddelapparat for å fremme kunst og kultur fra Norge internasjonalt. For dansekunstnere er det PAHN, som ivaretar den internasjonale satsningen gjennom å være rådgivere for Utenriksdepartementet (UD), legge til rette for nettverksrettede aktiviteter mot det internasjonale markedet og forvalter søknadsbasert tilskuddordninger som bidrar til å bringe utøvere, opphavere og selskaper ut i verden. 

For dansekunstens del er det internasjonale markedet en helt essensiell del av virke-området, og de fleste dansekunstnere opererer i vel så stor grad internasjonalt som nasjonalt. Dansekunst sprenger grenser og er et fysisk språk som treffer alle uavhengig av språklige barrierer. Dansekunsten egner seg derfor svært godt til å bidra til at man når regjeringens ambisjoner om et internasjonalt kulturløft, men for at man skal få til dette krever det en ytterligere økonomisk satsing. Midlene under kap. 115, post 70 bidrar til at den internasjonale aktiviteten for dansekunstens del kan skje i et omfang som skaper reelle ringvirkninger og varige forbindelser. Dersom satsingen internasjonalt skal bli kraftfull, er det viktig at en stor del av midlene er søkbare og ikke går inn i UDs generelle administrasjon. Norske dansekunstnere støtter derfor NAA’s forslag om å øke Post 70 til 70 millioner kroner.

Forslag til merknad: Utenriks- og forskningskomiteen ber om at kuttforslaget på 6,3 millioner kroner på post 70 reverseres, og at posten økes tilsvarende slik at bevilgningen kommer opp på nivå med tildelingen for 2024:  UD kap. 115 post 70 Kultur- og informasjonsformål: 43 millioner kroner. Videre ber vi om at det legges frem en plan for hvordan post 70 gradvis kan styrkes og bringes tilbake til det opprinnelige nivået fra 2014, slik at feltet får stabile og forutsigbare rammer for videre utvikling. 

Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at utenriksstasjonenes aktivitet og kompetanse kommer norske kunst- og kulturaktører til gode.

Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber regjeringen om at styrkingen av post 21 på kroner 5,4 mill, som i hovedsak skal gå til å øke kompetansen på utenriksstasjonene på området EU og EØS også skal benyttes til å styrke kompetanse ved utestasjonene som kommer kulturaktørene og kulturnæringene til gode. 

Kunstnerisk ytringsfrihet
Ytringsfriheten står sterkt i Norge, men vi ser at våre med-kunstnere i flere land opplever at deres ytringsfrihet står under sterkt press. Vi oppfordrer regjeringen til å ta et enda mer aktivt grep overfor kulturelle rettigheter internasjonalt, herunder spesielt kunstnerisk ytringsfrihet. Norske dansekunstnere fremholder Safemuse som en svært viktig norsk aktør, som bidrar til dette arbeidet. 

Samarbeid mellom departementer
Norske Dansekunstnere ønsker seg en internasjonal satsing på tvers av departementene til fremme av kunst og kultur fra Norge. Kunstens kontakt med det globale storsamfunnet eksponerer oss og forbinder oss gjennom menneskelige koblinger, en uvurderlig kraft i sin natur. Satsning på tvers av departementer må sees i sammenheng og hvis de ikke skjer i takt blir effekten av prioriteringer svekket.

Vi oppfordrer derfor sterkt til at Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider med kunst- og kulturaktører for å sikre en helhetlig internasjonal strategi på vegne av scenekunstfeltet. 

Forslag til merknad: Utenriks- og forsvarskomiteen ber om at Kultur- og likestillingsdepartementet, Utenriksdepartementet og Nærings- og fiskeridepartementet samarbeider om en internasjonal strategi for scenekunst.

Norske Dansekunstnere støtter for øvrig Norwegian Arts Abroad (NAA) og Kunstnernettverkets høringsinnspill. 

Innspill kommer...