Norske Dansekunstnere leverer jevnlig høringssvar på politiske saker. Kulturloven kom i 2007 og skal nå revideres med mål om å styrkes. Norske Dansekunstnere er svært positive til styrkingen som regjeringen her gjør et forsøk på. De siste års utfordringer som covid og en økende uro i både etablerte demokratier og allerede krigsherjede områder i verden har vist med tydelighet at lovgivning er nødvendig for å sikre gode prioriteringer, også under pressede forhold.
§1 Lovens formål
Dansekunstnere merket en stor forskjell dersom man jobbet under utdanningsområdet eller utenom dette under covid. Det lovpålagte utdanningsfeltet ble bedre ivaretatt enn det mindre lovfestede kulturlivet. Her ble det kommuner og fylkers oppgave å tilrettelegge for at man kunne opprettholde undervisning, og der gjennom skapende utøvende og formidlende arbeid. også gjennom isolasjonstiden. Videre har vi sett at styrkingen av beredskap i Norge i første instans utelot kultur. Noe vi antar ikke ville skjedd dersom det var en lovpålagt samfunnstjeneste. I ettertid har det blitt tydeligere at også kultur må inn i beredskapsplaner. Og ikke bare det, kultur styrker og gir liv til det som motstandsbevegelsen under andre verdenskrig gikk til store personlige prøvelser for å beskytte. Nemlig det som gjør oss til levende, åndende og bevegelige mennesker, vårt idegods, vår innovasjonsevne, det som forbinder det individuelle med det universelle. Vårt kunstneriske uttrykksevne og formidlingen av dette til et fellesskap. Disse erfaringene tatt i betraktning er enhver styrking av kulturloven avgjørende for å sikre at kultur er lovpålagt også under press. Vi mener at endringene i formålsteksten sikrer en sterkere tilknytning til grunnloven og støtter denne endringen.
§2 Armlengdes avstand
Norske Dansekunstnere er del av kunstnernettverket og støtter innspillet på armlengdes avstand levert av dette brede samarbeidet. Særlig løfter vi frem viktigheten av en “oppfordring” fra departementet om å forhindre at kunstfaglige vurderinger gjøres av en og samme person over svært lang tid, ikke tilstrekkelig. Kunstnernettverket skriver videre i sitt innspill til denne høringen: Vi mener at en lovfestet tidsavgrensning kun i begrenset grad reiser «økonomiske, arbeidsrettslige og andre spørsmål som ikke er utredet eller har vært på høring», da dette er utfordringer som lar seg løse i praksis ved bruk av utvalg, konsulenter, rullering på rollen internt, eller ansettelse på åremål slik det gjøres i dag både på nasjonalt og regionalt nivå. Vi mener at hensynet til armlengdesprinsippet i avveining av disse hensynene bør veie tyngst.
§4 Kultur i fylkes- og kommuneplaner
I revisjonen ser vi at det er gjort steg for å sikre kultur i noe større grad, men ikke store nok, mener vi. Å love pålegge at man skal ha en oversikt sikrer noe og gir, som forklaringen i høringsnotatet sier, et grunnlag for videre planarbeid. Men det sikrer ikke at kultur blir med i vekting av sentrale prioriteringer på lik linje med andre avgjørende samfunnstjenester. Politiske vedtatte kulturplaner er verktøyet som gir retning i å ivareta de fylkes og kommunale ansvarsområdene. Vi mener derfor at det bør lovpålegges at man skal utvikle en kulturplan for å ivareta lovens intensjon.