Scenekunststrategien

Mandag 6.september 2021 la kulturminister Abid Q. Raja frem den svært etterlengtede scenekunststrategien. Vi opplever at våre politiske prioriteringer på vegne av dansekunsten blir ivaretatt gjennom strategien. Abid Q. Raja har gjennom sin periode som kulturminister vist at han har en klar ambisjon for utviklingen av dansekunsten i Norge. Ved statsbudsjettfremeleggelsen for 2021 kom han med konkrete tiltak som bidro til å styrke dansekunsten, og han følger nå opp sine lovnader gjennom Strategi for scenekunst. Vi forventer at kommende regjering og en eventuell ny kulturpolitisk ledelse fortsetter langs dette sporet, og bruker Strategi for scenekunst som rettesnor for det videre arbeidet med å tilrettelegge for utviklingen av danse- og scenekunsten.

Vi vil i det videre vise til de konkrete tiltak regjeringen legger opp til, og hvordan vi anser disse å være gode svar på hvordan danse- og scenekunsten kan styrkes i det videre arbeidet.

Innsatsområde 1 – Skapar- og innhaldsmangfald

Regjeringen vil ha et kulturliv med eit mangfald av aktørar som skaper og tilbyr varierte opplevingar til flest mogleg.

For å nå disse målene foreslår regjeringen bl.a:

• Styrkje ordningar under Norsk Kulturråd som bidreg til å auke mangfald og inkludering på scenekunstområdet
• Styrkje satsningar på scenekunst for barn og unge.

Dette samsvarer godt med Norske dansekunstneres forslag om friske øremerkede midler til nye ordninger i kulturfondet på nettopp disse områdene.

Utover dette foreslår regjeringen å:

• Styrkje talentsatsinga på scenekunstfeltet gjennom eit oppdrag til Talent Norge
• Styrkje ordninga for tidsskrift og kritikk og dessutan ordninga for scenekunstfaglege tiltak og publikasjonar i Norsk kulturråd

Vi er også svært positive til at strategien trekker frem ytringsfrihet og ytringsklima som viktige aspekter knyttet til deltakelse og mangfold i kunst- og kulturlivet, og støtter tiltaket om å styrke ordningene for tidsskrift og kritikk og scenekunstfaglige tiltak og publikasjoner i Norsk kulturråd.

Vi skulle derimot gjerne sett at strategien også la til rette for en ordning som gjorde det mulig for flere koreografer med ulik kultur- og erfaringsbakgrunn å samarbeide med institusjoner, og ikke bare dramatikere og forfattere som strategien i dag fokuserer på. Norske dansekunstnere har spilt inn behovet for et Koreografiens hus, tilsvarende Dramatikkens Hus, og dette tiltaket mener vi vil være essensielt for utviklingen av ny norsk koreografi.

Innsatsområde 2 – Formidling og publikumsmangfald

Regjeringen vil at tilbodet av profesjonell scenekunst av høg kvalitet skal vere tilgjengelig for eit breitt og mangfaldig publikum over heile Noreg.

Norske dansekunstnere vil fremheve følgende tiltak fra strategien som essensielle for dansekunsten:

• Styrkje regionale kompetansesenter for dans og scenekunst.

De regionale kompetansesentrene er av avgjørende betydning for dansekunsten i Norges videre utvikling, og vi ser med glede på at de for 2022 er foreslått med et ytterligere økonomisk løft. Vi ber om at sentrene blir prioritert i det videre arbeidet, og med den hensikt å utvikle noen av dem slik at de kan bli nasjonale koreografiske sentre med faste og åremålsstillinger for dansere og koreografer. Som et ledd i denne utvikling må også Oslo, dansekunstens hovedsete få sitt eget regionale kompetansesenter for dans. Oslo trenger sårt et dedikert hus for øving, utvikling, produksjon og visning av dansekunst.

Regjeringen foreslår videre bl.a.:

• Etablere ei tidsavgrensa ordning for å stimulere til meir samarbeid mellom institusjonar, visningsstader og kunstnarar om utvikling, produksjon og formidling av profesjonell scenekunst.
• Stimulere til auka publikumsmangfald ved å opprette ei tidsavgrensa ordning for etablering av nye formidlings- og visningsarenaer for scenekunst.
• Setje krav i tilskotsbrevet om at statseigde scenekunstinstitusjonar blir del av Tilgjengelighetsmerket - sertifiseringsordninga for kulturarrangørar.

Norske dansekunstnere stiller seg også positive til tiltak som omhandler et sterkere samarbeid mellom det frie feltet og de offentlig finansierte institusjonene, da vi har tro på synergieffektene i et sterkere samarbeid på tvers av scenekunstfeltet. Vi mener dette vil bidra til å utvikle både kompetanse og det kunstneriske uttrykket. Flere visningsarenaer tilpasset dagens danse- og scenekunst har vi også stor tro på vil bidra til at flere blir gitt muligheten til å formidle sin kunst, og at publikumstilfanget kan bli mer mangfoldig.

Innsatsområde 3 – Vilkår for produksjon og formidling

Regjeringen vil at det skal vera føreseielege rammevilkår for produksjon og formidling av scenekunst.

Norske dansekunstnere anser innsatsområde 3 som et av de viktigste områdene for dansekunsten. Nær 90% av all dansekunst som skapes og formidles i Norge gjøres mulig pga finansiering fra ordningene under Kulturrådet Den prosjektbaserte virkeligheten norske dansekunstnere lever og virker i, er utfordrende på flere nivåer, og det er derfor gledelig at strategien tar inn over seg de sosiale og økonomiske utfordringene dette leder til for den enkelte kunstner. På den annen side peker den på behovet for langsiktighet og forutsigbarhet for kunstnerskap og kompanier i scenekunstfeltet. Norske Dansekunstnere trekker frem følgende tiltak, som vi anerkjenner som svært viktige for dansekunsten og dansekunstneren:

• Styrkje stipendordninga

Regjeringen skriver helt i tråd med det Norske dansekunstnere tidligere har meldt inn: Regjeringa anerkjenner desse problemstillingane og vil styrkje stipendordningane og sikre betre vilkår for dansekunstnarar. Vi forventer at kulturpolitisk ledelse følger opp på dette området, og fordeler flere nye stipendhjemler til dansekunstnere via Statens kunstnerstipend. Norske dansekunstnere ber om 40 nye stipendhjemler fra 2022.

• Etablere ei pilotordning for driftstilskot for små verksemder på scenekunstområdet

Dette er helt i tråd med vårt krav som ble sendt kulturpolitisk ledelse høsten 2020, i samarbeid med Skuespillerforbundet, Danseinformasjonen, DTS og Creo. Vi ser denne ordningen som et komplementerende ledd i utviklingskjeden for den ikke-institusjonaliserte scenekunsten, og ber om at ny kulturpolitisk ledelse følger opp målet om at en slik ordning er på plass innen 2023.

• Etablere ei ordning under Norsk kulturråd for samarbeid og kompetanseutvikling- og deling på scenekunstområdet.

Norske dansekunstnere foreslår pilotprosjektet ProdusentHUB fra og med 2022, et tiltak som vil bidra til at den frie ikke-institusjonaliserte dansekunsten kan inngå i et fagmiljø og felleskap, og bygge nettverk og profesjonalisere seg med støtte av et spisskompetent administrativt, teknisk og markedsrettet apparat.

• Styrkje SKUDA

At flere dansekunstnere får tilgang til ansettelse i alliansen er et viktig og riktig grep, som vi støtter fullt ut. Samtidig må man se på mulighetene for å utrede en allianse innrettet for koreografene og skapende dansekunstnere.

Norske dansekunstnere ser også under innsatsområde 3 positivt på regjeringens tiltak som omhandler samarbeid mellom statsfinansierte offentlige institusjoner og det frie ikke-institusjonaliserte feltet. Mindre vanntette skott mellom de produserende institusjonene og det frie feltet har vi tro på at vil styrke og utvikle begge parter, og bidra til et mer mangfoldig og rikt kunst- og kulturtilbud. Det vil også kunne bidra til at flere kunstnere kan utøve og skape under bedre ramme- og arbeidsvilkår.

Norske dansekunstnere skulle derimot gjerne sett strategien omtale ytterligere konkrete tiltak for ordningene under Kulturrådet. Danse- og scenekunsten har en er lav tildelingsprosent, 29% mot 42% på tvers av alle kunstfag i 2019. En generell økning øremerket scenekunstområdet burde vært en prioritert satsning i strategien.

Innsatsområde 4 – Omstilling og utvikling

Regjeringa vil at tilbodet av profesjonell scenekunst skal vere konkurransedyktig og berekraftig.

En stadig raskere teknologisk utvikling og Covid-19 pandemien har virkelig satt fokus på omstilling og utvikling, og digitalisering er også noe scenekunsten må ta inn over seg. Norske dansekunstnere er positive til at regjeringen anerkjenner konkrete utfordringer knyttet til opphavsrett, og støtter deres tiltak om å utrede rettsproblematikken slik at man kan få på plass gode avtaler og lisenser som ivaretar opphavere.

At også danse- og scenekunsten må bidra til det grønne skiftet er naturlig, og Norske dansekunstnere vil legge til rette for utvikling og fokus på dette området, i tråd med regjeringens forslag til tiltak, slik at vi kan nå bærekraftmålene.

Kort oppsummert anser Norske dansekunstnere Strategi for scenekunst som et godt bidrag i arbeidet med å løfte, utvikle og ivareta danse- og scenekunsten. Strategien bærer på noen gode og konkrete tiltak, som vi ser vil være med å legge til rette for en videre utviklingen av den norske dansekunsten. Noen tiltak treffer den enkelte kunstner direkte, mens andre mer indirekte gjennom bedret infrastruktur og støtteapparat. Strategien vil sammen med den internasjonale strategien for kulturpolitikken, som Kulturdepartementet og Utenriksdepartementet utarbeider, og Kunstnermeldingen som er utsatt på grunn av pandemien, samlet sett gi det fullstendige bildet over hvilke tiltak som må til for at kunstnere, institusjoner og aktører i hele danse- og scenekunstfeltet ivaretas og utvikles.

Uavhengig av hvilken politisk konstellasjon som får makten etter valget er det Norske Dansekunstneres klare oppfatning at Strategi for scenekunst 2021-25 bør benyttes som rettesnor for den videre politikkutviklingen på scenekunstområdet.