Kjære kollegaer
Kjære kunstnere og kulturarbeidere
Det er godt å se så mange samlet her i dag. I løpet av 22 måneder er dette den største folkemengden jeg har vært i, og det er på en måte godt, men samtidig vondt, det er feil og det gjør meg eitrende forbanna. Fordi dere skal ikke være her. Dere skal være på jobb - dere skal skape, produsere, formidle og distribuere kunst og kultur til publikum.
Men så vet vi at sånn er det ikke. Fordi politiske og helsefaglige myndigheter har stengt oss ned og kneblet oss siden 12.mars 2020. Når det gjelder antallsbegrensing kan det virke som de har trukket et tall opp av hatten, og trødd det ned over hodet på hele bransjen! Dette tallet oppleves ikke som forholdsmessig, det oppleves ikke faktabasert og det oppleves absolutt ikke rettferdig. Og sånn har det nå vært i 22 måneder. Vi er en bransje som ikke blir prioritert - og det gjør virkelig vondt å si! Men hvorfor er det ingen som kjemper kunstens sak - står på barrikadene for oss, og krever at også vi får lov å gå tilbake til en tilnærmet normal aktivitet? Hvorfor er det bare vi som sier at kunstens bidrag til samfunnet er viktig? Er det fordi vi ikke genererer nok inntekter til staten Norge? Det kan iallefall ikke være fordi vi fører til økt smittespredning - det har vi tall som understøtter.
Hvorfor er det slik at man kan sitte side ved side på et stappfullt fly mellom Oslo og Bergen, mens det kun kan være 200 i Oslo Spektrum som tar flere 1000 publikummere. Det henger ikke på greip, og nå er det nok. Derfor er vi samlet her i dag. Takk til Scenekvelder som har tatt initiativ til dette arrangementet, for nå må vi stå sammen. Vi som bransje må vise samhold.
22 måneder i total krise for feltet. Jeg tror egentlig ingen helt skjønner effekten av dette - hverken på kort eller lang sikt. Vi har tall som viser inntektstap for enkeltkunstnere og aktører. Vi har tall som viser bortfall av kompetanse. Og disse tallene er i seg selv dramatiske. Vi har derimot ikke tall som sier noe om effekten. Hva med de nyutdannede i perioden 2020 - 2022? Hva med rekrutteringen til kunst- og kulturfeltet. Vi har allerede blitt en fattigere, mindre kvalifisert og mangfoldig bransje - og vi er svært bekymret for hvordan dette påvirker bransjen i årene som kommer.
Jeg skal avslutte med noen ord fra dekan ved UIS - Morten Wensberg
“Kunst og kultur er forutsetninger for et godt, inkluderende og opplyst samfunn. Kunst og kultur gir oss identitet og samhørighet. Kunsten utfordrer våre perspektiver og hjelper å avklare våre verdier, både egne og fellesskapets. Kulturen minner oss om hvor vi kommer fra og hvem vi er. Den gir opplevelser som knytter mennesker sammen i et identitetsfellesskap. Kunst og kultur bidrar til å gi tilværelsen mening og innhold.”
Til dere politikere som er her idag - jeg håper dette betyr noe for dere. Jeg håper dere lytter, og jeg håper dere handler. For nå trenger vi handling, ikke bare fine ord.
I dag står vi sammen for kunstneren og kunsten. Vi vil tilbake i arbeid - vi vil skape, utøve, dele og erfare live kunst. Og vil vil det nå. Norge blir et fattigere liv uten kunst og kultur, så vi ber dere - prioriter oss nå.
Takk for meg