Et forsikringsselskap?

Folketrygden – et forsikringsselskap?

Av: Grete Valstad, faglig sekretær
– Artikkelen sto på trykk i På Spissen nr 1/2004

Lov om folketrygd har som formål «å gi økonomisk trygghet ved å sikre inntekt og kompensere for særlige utgifter ved arbeidsløshet, svangerskap og fødsel, aleneomsorg for barn, sykdom og skade, uførhet, alderdom og dødsfall» (§1-1)

Det kan komme en dag hvor du er syk i mer enn tre dager, skal ha barn eller må gjennom en større kne-operasjon.

Alle personer som er bosatt i Norge er pliktige medlemmer av folketrygden. Dette betyr ikke at sykepenger og andre støtteordninger kommer kastende etter deg når du trenger det. Det er visse krav som må oppfylles. For dansekunstnere er det to krav som peker seg ut som vrange. Det er kravet om å være i jobb i 4 uker før du blir syk, og det er kravet om lønnsinntekt.

For en dansekunstner er det tombola om man for øyeblikket har en jobb og en arbeidsgiver når sykdom inntreffer. Derfor trenger vi å definere arbeidssituasjonen slik at man kan regnes inn under trygdelovens frilansbegrep.

The tricky part!
Definisjonen på en frilanser i folketrygdloven er som følger: ”enhver som utfører arbeid eller oppdrag utenfor tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse, men uten å være selvstendig næringsdrivende”. Det heter videre: ”Til en frilanser ytes det sykepenger med 100% av sykepengegrunnlaget. Det er et vilkår at frilanseren gjevnlig har inntekt av oppdrag utenfor tjeneste.”

Dette høres jo passende ut, men vår arbeidssituasjon er etter som jeg kan forstå en blanding av frilanser og arbeidstaker. Vi mottar lønn som arbeidstaker, med feriepenger og forsikringer, men vi har et arbeidsmønster som en frilanser med korte og skiftende arbeidskontrakter.

I perioder mellom to jobber står man i fare for at trygdekontorfunksjonæren definerer deg som ”ikke i arbeid” og at du derfor ikke kvalifiserer til sykepenger i det hele tatt. Derfor er det vanskelig å si noe sikkert om hvordan den enkelte skal legge an sin ”sykesak”. Her har norske dansekunstnere et problem.

Dersom du kommer inn under frilansbegrepet på grunnlag av din kontinuerlige virksomhet skal du ha rett på 100% sykepenger med utbetaling fra 17. dag.

Derfor blir det først aktuelt å kreve sykepenger i perioden mellom to jobber dersom sykefraværet blir langvarig. En 10-dagers influensa er ikke tema her, men derimot lengre arbeidsuførhet, skade eller sykdom og ikke minst graviditet.

Sykepenger til en frilanser vil vanligvis beregnes etter den pensjonsgivende inntekten som beregnes på grunnlag av gjennomsnittet av pensjonspoengtallene for de siste tre inntektsår.
Dokumentér og argumentér
Når man ikke kan vise til ”jobb akkurat nå” er man utenfor det normale og man blir derfor som regel nødt til å argumentere. Det beste grunnlaget for argumentasjon er dokumentasjon. Du må dokumentere din kontinuerlige virksomhet- dine jobber – helst tre år bakover i tid.

Spar på lønnsslipper, kontrakter og lønns –og trekksoppgaver i minst tre år. Hvis du ikke har rukket å jobbe i tre år ennå, argumentér med den tiden du har jobbet. Sykepengene skal gjenspeile tapt arbeidsinntekt, altså erstatte det du ville ha kommet til å tjene. En enkel måte å beregne dette på er altså å se tilbake i tid.

Ha forståelse for at konsulenten du møter på trygdekontoret ikke vet hvordan man bedriver ditt yrke. Møt opp med pent innpakkede nerver og dokumentasjon.

Arbeidsinntekt
For å ha rett til sykepenger må du vise til arbeidsinntekt, lønn, deg som arbeidstaker. Minstekravet til lønnsinntekt for å utløse sykepenger er ½ G, som tilsvarer i 2006 kr. 30 349,-.
Dersom du er nyutdannet og ikke har vært i jobb under studiene har du et problem, men du skal likevel ha rett til sykepenger i følge §8-3 hvor det står ”Det ytes likevel sykepenger til et medlem som er for ung til å få fastsatt pensjonsgivende inntekt.” Husk at loven først og fremst er laget for den som er i fast jobb.

Sykepengegrunnlaget
er den inntekten som sykepengene regnes ut etter (lønn og forskjellige trygdeytelser). Til arbeidstakere ytes det 100% av sykepengegrunnlaget.
Arbeidsgiveren skal betale sykepenger i et tidsrom på opptil 16 kalenderdager. (Arbeidsgiverperioden). Etter dette trår trygden inn. Her ligger forklaringen på at man som selvstendig eller som frilanser ikke får utbetalt sykepenger fra folketrygden før etter 16. dag. Det er ingen som får sykepenger fra folketrygden fra 1. dag, men de fleste har jo en arbeidsgiver som utbetaler sykepengene!

Selvstendig næringsdrivende
En del av NoDas medlemmer er selvstendig næringsdrivende. Driver du en ballettskole eller et danseprosjekt er det vanskelig å komme unna. Noen velger også å ha et ”foretak på si” slik at man kan fakturere enkelte jobber. Som selvstendig næringsdrivene har du et begrenset tilbud om sykepenger.

Til selvstendig næringsdrivende ytes det 65 % av sykepengegrunnlaget, fra 17. dag. Sykepengegrunnlaget regnes ut fra pensjonsgivende inntekt fra 3 siste år som igjen er beregnet ut fra gjennomsnittet av siste 3 års pensjonspoeng. (Her kommer selvfølgelig en rekke tilleggsregler, for eksempel at det ved oppstart av et foretak kan beregnes sykepenger ut fra ”ventet inntektsnivå”).

Selvstendig næringsdrivende kan tegne forsikring via trygdekontoret for å dekke inn den dårligere sykepengedekningen.
100% utbetaling fra 1. dag koster 8,7 % av årslønn
65 % utbetaling fra 1. dag koster 1,8 % av årslønn
100% utbetaling fra 17. dag koster 3,4 % av årslønn
Å sikre deg 100% utbetaling fra 17. dag koster med en inntekt på 250 000 kr 8500,- pr år.
(En frilanser får 100% fra 17. dag uten forsikring, men som vi har sett; på et noe usikkert grunnlag.)

NoDa anbefaler selvstendig næringsdrivende å tegne sykeforsikring. Forsikringen kan dekkes inn gjennom det tillegget du bør kreve på honoraret fordi du er selvstendig.
NoDas satser er beregnet på lønnsmottakere. Lønnsmottaker får i tillegg 12% feriepenger, rett til trygdeytelser og er forsikret mot yrkesskade fordi arbeidsgiver betaler inn til felleskassen gjennom arbeidsgiveravgiften som er på 14.1%. Feriepenger pluss arbeidsgiveravgift tilsvarer til sammen 26.1%. Når du jobber som selvstendig bør du legge på minimum 26.1% på alle NoDas satser, men dine reelle merkostnader kan settes til 30% for du bør også ta med utgifter til yrkesskadeforsikring og økt trygdeavgift over skatteseddelen. Tillegget bør settes av til feriepenger og forsikringer.

Selvstendig næringsdrivende har også tilgang til forsikring for svangerskapstrygd og fødselspenger etter samme system som sykepengeforsikringen.

Graviditet
En fast ansatt har rett til svangerskapspenger, (som er trygd mens du er svanger) når ens arbeid er til skade for fosteret og man ikke kan omplasseres innen bedriften til mer passende arbeid. Svangerskapspenger er utregnet på samme måte som sykepenger, med 100% av sykepengegrunnlaget.

Kravet til å være i fast jobb fører til at mange dansere ikke får svangerskapspenger. Erfaringsmessig vet vi at mange dansere blir sykmeldt i denne perioden og får sykepenger i stedet. Legen kan ikke sette likhetstegn mellom graviditet og sykdom, så her har vi nok et dilemma som NoDa har forsøkt å få gehør for i barne-og familiedepartementet, uten hell så langt.

Dersom du har lav inntekt før du føder, vil du også få lav sats i fødselspenger (som er trygd etter at du har født) og får du lav sats i fødselspenger vil dette gjenspeile fremtidig utregning av sykepenger (som kanskje skal baseres på siste tre års pensjonsgivende inntekt) Dette blir en negativ spiral som de fleste dansere ikke har råd til, når du i tillegg til en usikker karriere skal forsørge et barn.

Dagpenger
Det er vanlig praksis for mange dansekunstnere å melde seg ledige mellom arbeidsoppdrag. Som mottaker av dagpenger får du sykepenger regnet ut fra dagpengesatsen din. Dagpenger ligger ca 40 % under årsinntektnivå. Det vil alltid være et vurderingsspørsmål om det er gunstig for deg å være dagpengemottaker. Men, man har ikke alltid et valg. Dersom du vet at du skal operere kneet eller er gravid må du vurdere dette ekstra nøye. Dagpengemottaker får sykepenger med samme sats som dagpenger, altså ca 60%.

Det er bare å erkjenne; trygdesystemet har ikke tatt høyde for vår yrkesgruppe. Det er vel heller ikke å forvente at loven skal dekke alle særgrupper. Vår samlede erfaring viser at det på et eller annet vis ordner seg for de fleste. Om folketrygden fungerer som vårt forsikringsselskap avhenger av hvordan saken blir fremlagt og hvordan saksbehandler tolker loven.
Med vennlig hilsen
deres faglige sekretær

Kilde: Lov om folketrygd, kap. 8
– februar 2004