Artikkel

Arbeidstaker eller selvstendig næringsdrivende?
Av: Grete Valstad, faglig sekretær
Artikkelen sto på trykk i På Spissen nr 4/2003
(redigert i 2015, GV)

De fleste som jobber med dans vil komme bort i problemstillingen med hvordan man skal organisere sitt arbeid, skal man være selvstendig næringsdrivende eller arbeidstaker. Vårt yrke krever entusiasme, idealisme, mot, optimisme og selvstendighet, men det spørs om disse egenskapene skal gjennomsyre hele vårt virke. En sikkerhetsline kan være fornuftig, fallskjerm får vel ingen av oss!

Denne artikkelen skal gjøre et forsøk på å knuse forestillingen om at frihet ligger i et enkeltmannsforetak.

For tiden er det en viss trend i flere bransjer å organisere seg som selvstendig næringsdrivende. Driver du en ballettskole eller et dansekompani må du organisere virksomheten i en form for foretak, men i all annen virksomhet er det rom for vurdering.

NAV holder kurs og oppfordrer og hjelper folk til å starte for seg selv, en effektiv måte for NAV å bli kvitt dagpengesøkere for godt. Starter du for deg selv mister du retten til dagpenger.

NAVs engasjement er positivt og nyttig for den som har en bærende forretningsidé, for den som har utsikter til å tjene penger. For kunstnere er som regel situasjonen en annen. Det er ikke fortjeneste å hente i et danseprosjekt. Det kan være nok penger til å dekke livsopphold for de medvirkende og til og med for koreografen, men jeg vil gjerne høre fra den som får et større overskudd fra et dansekunstprosjekt.

NoDa har sammen med Norsk Skuespillerforbund og Danse- og teatersentrum holdt kurs om regnskap og selskapsformer. Det betyr ikke at næringsvirksomhet er gunstig for alle dansekunstnere. Det følger et større sikkerhetsnett med ansettelse som arbeidstaker. Oppdragsgivere har interesse av at du tar oppgaven som selvstendig næringsdrivende eller oppdragstaker fordi det letter deres egen papirmølle og ansvar.

Her er hva loven definerer:

Innenfor skatteretten defineres næringsvirksomhet vanligvis som ”En vedvarende virksomhet som er egnet til å gi nettoinntekt og som drives for skatteyterens egen regning og risiko”. Det er flere vilkår for at en virksomhet skal kunne regnes som næringsvirksomhet:

  • Å drive for ”egen risiko og regning”, innebærer at:
    • du selv dekker utgiftene i forbindelse med arbeidet, for eks. materialer og driftsutgifter
    • du er ansvarlig for resultatet av oppdraget og bærer risiko ved eventuelt underskudd
  • Varighet og omfang
    • Enkeltstående mer tilfeldige oppdrag er ikke næringsvirksomhet.
  • Økonomisk overskudd
    • Virksomheten skal være egnet til å gi økonomisk overskudd.

Når skattemyndighetene skal avgjøre om noe er næring er det forholdet mellom oppdragsgiver og oppdragstaker som skal ligge til grunn. Vurderingen er objektiv, egen oppfatning eller kontraktfastsatte reguleringer vil ikke være avgjørende.

Kan man ”leie ut seg selv” som danser, pedagog eller koreograf og på den måten drive næring?
Det finnes ingen klare grenser for hva som er næring og ikke, men her er noen kriterier som trekker i retning av næringsvirksomhet. Kriteriene må ses i sammenheng og i forhold til hva som er vanlig i bransjen (jeg har gjort noen relevante uttrekk):

Den som har ansvaret for å utføre arbeidet, altså danseren, pedagogen eller koreografen:

  • har regelmessig flere oppdragsgivere samtidig eller etter hverandre
  • har eget kontor, egne driftsmidler
  • mottar avregning i fast beløp og ikke pr. tidsenhet
  • kan stille med andre enn seg selv
  • har ikke krav på vederlag når oppdraget ikke utføres

Oppdragsgiveren:

  • betaler for hele oppdraget samlet og deler ikke opp utgifter i materialer, drift etc.
  • kan reklamere på arbeidsresultatet
  • har ikke faglig instruksjonsmyndighet
  • har ikke administrativ instruksjonsmyndighet

Rørleggere og snekkere som planlegger arbeidet selv, som kan stille med andre enn seg selv, som står til ansvar for resultatet og som driver en virksomhet som er egnet til å gi overskudd, på egen risiko og regning, passer inn her. En kostymemaker driver også under disse definisjonene.

Koreografer
Koreografer som driver egne prosjekter kommer nært innenfor næringsbegrepet bortsett fra at de ofte ikke har noen oppdragsgiver som kan reklamere på produktet. De driver i hvert fall for egen risiko og regning, men er der mulighet til overskudd?

Koreografer som er engasjert til oppgaver bør være lønnsmottakere, altså arbeidstaker. I et slikt arbeidsforhold går ikke koreografen inn med driftsmidler, har ikke administrativ instruksjonsmyndighet, har også begrenset faglig instruksjonsmyndighet, og koreografen blir ikke økonomisk ansvarlig, altså koreografen går ikke inn i arbeidet for egen risiko og regning.

NB: Institusjonsteatrene er regulert med tariffavtaler, så her er det ingen tvil, her jobber man som arbeidstaker!

Pedagoger
Pedagoger som driver egen ballettskole er næringsdrivende. Pedagoger som underviser hos andre må regnes som arbeidstakere, med mindre pedagogen har ”en skole i skolen” med regnskapsansvar for egne kurs, betaler for annonsering, leie av lokaler og administrasjon, har full råderett over timenes innhold, tar det økonomiske tapet dersom elever uteblir og får hele det økonomiske overskuddet dersom kursene er fulle.

Dansere
Det er vanskelig å se hvordan en dansers virksomhet kan passe til kriteriene for næringsvirksomhet selv om hun/han har ”regelmessig flere oppdragsgivere samtidig eller etter hverandre”. Danseren betaler neppe for egne kostymer, leie av treningssal og scene eller kan stille med en annen enn seg selv. Danseren får en fastsatt lønn, og får ikke deler av eventuelt overskudd slik man kan forvente dersom man tar jobben for egen risiko og regning.

Det er nærliggende å sammenligne seg med andre typer artister. Blant mange artister er det vanlig å arbeide som selvstendig næringsdrivende. For de som tjener mest kan det være riktig å organisere virksomheten sin som næringsdrivende. Da tenker jeg på større artister med eget magament, som tar inn penger på foredrag, kommersielle oppdrag, og som er trekkplaster til en konsert eller forstilling. Da er virksomheten egnet til å gi økonomisk overskudd. Men selv den mest profilerte næringsdrivende artist har ingen garanti dersom en forstilling går konkurs.  Ansatte dansere vil i de fleste tilfeller få utestående lønn fra en konkurs gjennom Statens lønnsgarantifond.

Dansere og skuespiller blir anbefalt av sine respektive forbund å ta jobb som arbeidstakere.

Her er definisjon på hva som peker mot lønnsinntekt:

  • En lønnstaker stiller sin egen arbeidskraft til rådighet og kan ikke bruke medhjelper for egen regning.
  • En lønnstaker har plikt til å underordne seg arbeids – eller oppdragsgiverens administrative og faglige kontroll. (Du må følge prøveplan og danse slik koreografen til syvende og sist, på tross av medkoreografi og improvisasjon- bestemmer ).
  • Lønnstakeren får betalt for å stille sin arbeidskraft til rådighet, arbeidsgiver betaler det meste av utgiftene.
  • Arbeidsgiver stiller til rådighet arbeidsrom etc.