Sosial dumping

Når My Fair Lady låner et 30-talls dansere fra Bårdar undergraver det arbeidsmarkedet for profesjonelle dansere, som fra før har et tøft arbeidsmarked med få jobber. Halvparten av ensemblet i MFL er ulønnede studenter, som synger, danser og har replikker. De gjør den samme jobben som de profesjonelle utøverne.

Denne storskala-bruken av gratis/billig arbeidskraft er sosial dumping. Ikke bare fratas profesjonelle jobbmuligheter de er avhengig av, men samtidig svekkes arbeidsbetingelsene for dansere som yrkesgruppe. Praksisen vi her ser bidrar til holdninger hos produsentene om at dansere trenger man ikke betale så mye for. Det er uhørt at mens man betaler teknikere, billettører og andre skikkelig, så skal en yrkesgruppe som står oppe på scenen skvises. Jeg undres over at Sturla Hungnes, Halstensen & co har mage til ikke å lønne og behandle utøverne skikkelig. Hvor er yrkesstoltheten, respekten for faget og bransjen de selv er i, og ikke minst respekten for ens egne arbeidere?

Scene Kvelder produserer og selger et produkt uten å betale halvparten av arbeiderne sine. Det er ikke greit. Det er heller ikke greit overfor det betalende publikum, som ikke er informert om at halve ensemblet er studenter. Publikum forventer en produksjon som benytter profesjonelle på scenen. De fortjener å få se hvilket høye nivå våre dyktige dansere og musikkteaterartister faktisk kan vise frem.

Vi har sett dette før, vi har reagert på det før, – nå er det på høy tid at Bårdar slutter å ødelegge yrkesmulighetene for den yrkesveien de selv utdanner folk til. Etter at Bårdar gjorde det samme på Jesus Christ Superstar ved Det Norske Teatret varte konflikten mellom fagforeningene og Det Norske Teatret i flere år. Forliket innebar at all bruk av studenter ved alle offentlige teatre nå skal godkjennes av fagforeningene. Da den døra ble lukket fortsetter Bårdar ufortrødent med samme oppførsel i det private markedet. Etter høstens Stjernekamp på NRK, der flere skoler (også Bårdar) lånte ut sine studenter, tok de fleste skoler som utdanner artister i Norge et standpunkt mot slik bruk av studenter – men ikke Bårdar.

Studentene jobber uten lønn i 3,5-4,5 mnd, og utnyttes både av Scene Kvelder og av Bårdar. Først krever Bårdar skolepenger fra studentene (kr. 62 500 ifølge deres egen nettside). Så leier Bårdar dem ut til å jobbe gratis, og da mottar Bårdar penger én gang til, fra produsentene. Som om ikke dette var lukrativt nok sparer Bårdar utgifter til undervisningspersonale mens studentene jobber. En god deal for Bårdar, som på toppen av det hele gjør seg lekre for nye håpefulle ungdommer som ivrer etter en rask vei til scenen.

Studentene på sin side får utvilsomt en fantastisk opplevelse og en stupbratt læringskurve. Men det har også skyggesider for dem, som stor arbeidsbelastning og vanskelig økonomi, da det blir umulig å tjene penger på kvelds- og helgejobber ved siden av skolen.

Men den alvorlige baksmellen kommer året etter, når de står der uten jobb og med masse studiegjeld, og ser at neste kull på Bårdar fyller scenene. Da står NoDa der med dem, og tar slike fighter som denne for å ivareta jobbene til profesjonelle utøvere.

Dette innlegget ble publisert i Uncategorized. Bokmerk permalenken.